What are you praying for?

Jump to Comments

I don’t care if you’re a Muslim
and you’re praying to Allah
I don’t care if you’re a Hindu or a Jew
I don’t care if you’re a Christian or
a Buddhist to be true
I do only care about you

I don’t care about your rituals
or the colors of your church
I don’t care about the way you choose to pray to God
I don’t care about your bookstores
with new age philosophy

…

And I don’t say you shouldn’t pray
I’m just asking you my friend
Excactly what are you praying for?
What are you praying for?

…

Are you praying for courage
to kill your brother?
Are you praying for ways
to live with one another?
Excactly what are you praying for?

Slik presenterer artist Majbritte Ulrikkeholm sitt syn på religion. Eller kanskje det er menneskesynet hun egentlig presenterer. Og hun har utvilsomt et godt poeng.

Mennesker i dag har en stor tendens til å fokusere på religion, la religionen kle menneskene omkring seg. Vi henger oss opp i hva personer tror på, og hvorfor de gjør det. Har de bevis nok? Er troen deres realistisk? Følger de reglene? Av og til går vi så langt at vi lar deres religion bli en maske, slik at vi nekter å se mennesket bak.

Er det så viktig om personen som står fremfor deg er muslim eller buddhist? Som Majbritte sier, er det ikke viktigere hva personen ber om? Hva ønsker dette mennesket ut av livet? En bør kanskje se mer på om mennesket bruker troen sin til å gjøre det jordiske livet godt, til å skade andre, eller som en unnskyldning for å konfrontere egne følelser. Se på tankene og livet, og overse hvilke ritualer og virkemidler han bruker for å gjennomføre sine verdier.

Religion er roten til alt ondt i verden. Uten religion ville vi ikke hatt krig. Religion hjernevasker mennesker og får dem til å følge massene. Religion gjør mennesker onde, og får de til å begå onde handlinger.

Religion frelser. Det redder liv. Mirakler skjer i mange religioners navn. Religion bringer det beste frem i mennesker, og gjør dem lykkelige. Religion gir livet mening, og fjerner frykt.

Religion får skylden for alt, og mennesket bak overses.

Mennesker i dag er rett og slett fanatisk opptatte av religion, enten de hører til en eller ei. Vi skjuler oss bak religionene, enten vi skal begrunne våre egne valg, eller forklare hendelser. Vi glemmer å se på mennesket bak, vi stirrer kun på hans religiøse maske, og lar religionen bli en barriere for å konfrontere sannheten.

En terrorhandling begås i Islams navn. Vi forkaster handlingen, men samtidig blir vi ekstremt opptatte av terroristenes religiøse bakgrunn. Hvem menneskene er bryr vi oss ikke om, hvorfor de gjør som de gjør er ikke viktig. Vi bryr oss ikke en gang om at de er mennesker. I våre øyne er det Islam som har begått terror, ikke enkeltmenneskene. Enkeltmennesker som strengt tatt kunne utført den samme handlingen i hvem som helst sitt navn. Det er standpunkter og livssituasjoner som har brakt dem dit de er, eller kanskje det bare er pur ondskap. Men at vi skal skylde på religion blir rett og slett bare naivt.

Religion gjør definitivt klodens kulturer mer fargerike, og farger mange menneskers tanker. Men det er mennesket selv som gjør opp sine tanker, som tar sine valg, og som påvirkes av omgivelsene til å begå både gode og onde handlinger. De onde og gode kreftene ligger i mennesket, ikke i troen.

For det er faktisk det mennesket ber om som er det viktige. Ber det om mot til å drepe, eller om hjelp til å leve i harmoni med sine medmennesker? Hvilke religiøse rammer det ber i er irrelevant, mange mennesker trenger ikke en gang noen religiøse rammer, for det er handlinger og verdier som avgjør verdens gang. Og handlingene utføres av det nakne mennesket bak troen.

5 Kommentarer

Filed under Tankesnurr